
Og de supersøte tøflene som passer så fint til.

Så da vet du hva du kan føye til på ønskelisten min, mamma:)







Problemet er bare at vi skal skrive minst 75 ord. Og jeg har av en eller annen grunn en følelse av at å skrive Jacob Black 38 ganger ikke vil gi toppkarakter. Så da står jeg igjen med enten norske mattradisjoner eller restaurant-dialog. Men hvordan er egentlig de norske mattradisjonene? Fårikål er vel typisk norsk, men det tar vel heller ikke 75 ord. Eller, ikke for det, fårikål på spansk er noe sånt som carne cordero cocida con col, så jeg trenger jo ikke å skrive så mye annet hvis jeg skriver det noen ganger.

De har til og med klart å gjøre Edwards avskjed mye tristere enn den var i boka. Eller, ikke egentlig selve avskjeden. Mer tiden etter at han har dratt. I boka ble jeg litt irritert på Bella for at hun ikke engang prøvde å komme over ham, og jeg syntes Stephenie Meyer hadde gitt deppingen hennes litt for mye plass. Men i filmen var det knall. Eller, det var det jo ikke. Det var trist. Jeg begynte nesten å gråte, men så kom Jacob og strålte som en annen sol, og da var alle sorger glemt.
Og Charlie er like genial som før, med sine små kommentarer, og det samme er Emmet, selv om han naturlig nok ikke får mye tid på lerretet (er det sånn det skrives?). Men nå kom jeg på at jeg er litt skuffet over klesstilen til Alice. Særlig når de er i Italia hos Volturiene (se bildet under). Jeg synes det var et aldeles u-Alicesk antrekk, hun som alltid er så elegant. Hmm, det er mulig det bare var jeg som synes det.
Filmen har vært omtalt som "skikkelig jente-action". Og da ikke nødvendigvis med positivt fortegn. Men det tror jeg virkelig ikke gjør noe, for i hvert fall i dag var det stort sett bare jenter som var i kinosalen. Tenåringsjenter. Og noen gutter, men da alltid i følge med kjæresten sin.
Jeg har alltid likt helgene, men nå er det sånn at på slutten av hver uke trenger jeg disse fridagene helt desperat. Og heldigvis er det ingen lekser denne helgen, slik som det var forrige helg. Alle leksene jeg holdt på med er levert inn, og prøven jeg leste til er fint overstått. Vi fikk den faktisk tilbake i dag, og den gikk riktig så bra. Det var geografi, og jeg fikk seks. Veldig fornøyd med det. Faktisk var klassen så flink at læreren nesten mistenkte oss for å ha jukset. Men vi hadde ikke det altså. Vi er en gjeng englebarn med glorier. I hvert fall de fleste.
Jeg har stort sett ikke noe i mot lekser, men når det blir sånn at man er nødt til å gjøre lekser i helgene, så har jeg noe i mot det. Og denne helgen har jeg mye lekser. Jeg må lese en novelle i norsken, gjøre 11 oppgaver i naturfag, lese til en prøve i geografi som er på mandag, begynne på en innlevering i matte og i tillegg gjøre en heidundrende stor oppgave i naturfag. Vi fikk beskjed om å skrive ned alt vi spiste en dag pluss all aktiviteten den samme dagen, og så regne ut om vi får i oss omtrent like mye energi som vi bruker.
Neida, aller mest var det morsomt, og sannelig er de oppfinnsomme. Vi hadde laget en quiz hvor de blant annet skulle fullføre ordtakene. Da vi skulle rette svarene etterpå fikk vi oss en god latter. Der var det mange fine, nye versjoner, som for eksempel:
Jeg har forresten mistet mobilen min. Jeg mistet den i går, og jeg savner den allerede. Jeg føler meg litt hjelpeløs uten den. Akkurat som hvis jeg har glemt å ta på meg klokka. Det er ikke det at jeg bruker mobilen så veldig mye, men hvis jeg plutselig skulle trenge den, så er det upraktisk å være uten.
Og det var da jeg oppdaget at man kan skrive riktig lange setninger på den! Så det gjorde jeg. Jeg skrev forskjellige sitat fra (bombe!) Twilight. Jeg hadde det faktisk riktig trivelig der jeg satt! Så rar er jeg...
Og ingen hadde nok noensinne funnet ut at jeg drev med utenomfaglige ting, hadde det ikke vært for at jeg ikke klarte å la være å dele min begeistring over dette tidsfordrivet med mamma og søsteren min.
De var ikke riktig like begeistret som jeg var, men det hadde jeg vel strengt tatt ikke forventet heller.
Men så, fikk jeg melding fra pappa etter andretimen om at nå hadde han fått tak i billetter. Oh, jubel og glede! Vi er åtte stykker som først skal spise pizza før vi skal se filmen. Det kommer til å bli knall! Det er faktisk fridag på skolen vår den dagen, i anledning den viktige begivenheten. Neida, det er vel sikkert ikke derfor, det er vel bare planleggingsdag eller noe sånt. Men det er fint med fri likevel.
Ni av ti funksjonshemmede i det sørlige Afrika får aldri gå på skole. Rett og slett fordi skolene ikke vil ha dem. Der er det også stor skam knyttet til å ha en funksjonshemming, og derfor velger mange foreldre å holde barna sine hjemme fra skolen.








Jeg er veldig glad i strikkede plagg, og det vises visst ganske godt på denne listen. Men strikked plagg er varmt, og det passer jo fint når det er høst og vinter!
Huden min var blitt blekere, og hjørnetennene var mistenkelig lange. Ja, ja. Det gjør ikke meg noe, altså! Jeg vil gjerne være vampyr.
Så da slo jeg til, selv om den strengt tatt var litt for dyr, og jeg strengt tatt ikke trenger flere festkjoler. Vi var i Bodø fordi søsteren min og en venninne skulle ta bilder i et studio på pappas kontor. Og når jeg fikk sjansen til å leke modell for noen minutter smettet jeg raskt inn i den fantastiske kjolen og smilte pent til fotografen (også kjent som pappa).
I tillegg hadde vi forsøk med kunstig magesaft, og det var også superekkelt. Så nå gleder jeg meg til en dag i morgen helt uten naturfag, men med mine tre yndlingsfag; samfunnsfag, spansk og engelsk.

Neida, det er vel bare en "dobbeltgjenger" (noe som minner meg om den dødsskumle boken "Darlah", HJELP!), men litt morsomt likevel. Tro om noen har gjort han oppmerksom på denne likheten?
Men nå har jeg funnet en nettside som selger den. Ooh lykke! Så da vet dere hva jeg ønsker meg til jul/bursdag. Jeg fant den her på zazzle.com. De har også utrolig mange morsomme Twilight-klær. Kanskje ingen overraskelse at det var slik jeg fant nettsiden...
Dette er altså kjolen som Bella Swan har på seg på bursdagsfeiringen i New Moon (som har premiere om 43 dager, 6 timer, 33 minutter og 50 sekunder, juhu!).
Det eneste problemet er at den er litt dyr. Den koster $98, og i tillegg advarer familien min meg om at det kan komme til å koste ennå mer med frakt og moms. Men det skal jeg nok i ekte Becky Bloomwood-stil klare å overse. Og dessuten skal jeg bruke den i hver eneste kjole-anledning fremover. Da trenger jeg ikke å kjøpe noen ny kjole på lang tid, og dermed vil jeg spare penger. Så det så. 
For de spesielt interesserte (slike som meg:)) er det akkurat nå 50 dager, 4 timer, 14 minutter og 50 sekunder igjen til vi endelig kan få litt Twilight-påfyll. Men 50 dager er jo likevel ganske lenge. Tror sannelig jeg må lese serien en tredje gang før den tid!
Her er noen bra Twilight-blogger jeg kom over i dag:
Og en nettbutikk som selger mange morsomme klær og andre ting inspirert av Twilight:
Og vips, der var det ennå kortere tid til premieren; 50 dager, 4 timer, 5 minutter og 30 sekunder. *vente, vente*

Boken er lettlest, men det er likevel en veldig god historie. Anbefales!
Bildet er tatt i går, rett etter feiringen med veninnene hennes, derav de fine Hawaii-smykkene!
Dette er beskrivelsen som står på Filmweb:

I går mens jeg var barnevakt så resten av familien filmen "Confessions of a shopaholic". Så i dag har jeg hatt en skikkelig rolig søndag med film midt på dagen. Det er det som er så deilig med helg! Jeg skulle bare ønske at den varte litt lenger! Jeg lurer på hvem i all verden det var som trodde at to dager skulle være lenge nok til å komme seg etter en lang, hard uke med skole/jobb.

Når vi har vært i Syden (skrives det med stor s?) har jeg følt behov for et lignende skilt, men hvor teksten skulle være: "We have already eaten". For herregud så innpåslitne og overivrige (så overivrige at mange av dem grenser til desperate) kelnerne der kan være mot slutten av turistsesongen. Det er jo helt slitsomt!
Jeg fikk kjøpt meg en del nye klær i dag, så nå kan jeg gå med nye plagg i mange dager fremover. Det er stor stas! Det er nesten som i romjula, hvis man har fått mye klær i gave. Jeg synes det er stas med myke pakker, jeg!
Hun vil for det første ikke at vi skal løfte henne opp vi skal kose med henne på gulvet der hun ligger fra før av og det må kun foregå når hun er i humør til det. Det er også greit hvis vi sitter/ligger i sofaen og det er hun som oppsøker oss.
Alt annet er uakseptabelt og protesteres på med høylytt mjauing, type katt i ytterste nød.
Jeg har nå kommet fram til en ny taktikk. Jeg har begynt å forberede henne litt idet jeg går bort til henne for å plukke henne opp. Jeg synger bare rett og slett litt: "I think you ought to know that I intend to hold you for the longest time" (fra "For the longest time" av Billy Joel"). Så er hun i hvert fall advart.
Det er mulig det ikke egentlig hjelper så mye, men hva gjør vel det? Det er en fin sang og hvis jeg synger høyt nok, så overdøver det nok pipingen hennes!
Dette sier Filmweb om filmen:
Huset er laget av Gry med bloggen Englekyss. De selges på Håndverksbua her i Valnesfjord, og jeg har sett på de flere ganger og syntes at de var utrolig fine. Huset skal få stå på en hylle på rommet mitt. Hylla må bare males og henges opp først, og det kan jo ta sin tid. Tror jeg får finne en midlertidig plassering til det.
"Stormfulle høyder" (eller "Wuthering heigts" i den engelske versjonen) er mye omtalt i Eclipse, den tredje boka i Twilight-sagaen, og det var derfra jeg fikk inspirasjon til å lese boka.
Jeg begynte på den i går, og jeg må si jeg er positivt overrasket. Boken er jo gammel, fra 1847, så jeg hadde ventet at den skulle være litt kjedelig og tunglest. Men den er faktisk ganske morsom!
Jeg har mange bøker liggende som jeg gleder meg til å ta fatt på, som "Enke for et år" av John Irving, "The host" av Stephenie Meyer, "Catching fire" av Suzanne Collins og "Hunger" av Michael Grant. Gleder meg!
Jeg har funnet ut at jeg skal begynne å ta med meg en bok på skolen, så jeg kan lese mens vi venter på bussen. Det er nemlig nesten en time fra skolen er ferdig til bussen går.
God helg!




Mamma har bakt den en gang før, og da var den knallgod, så jeg satser på at denne også er det. Det er en skikkelig sjokoladebombe med 4 doble daim, en stor melkesjokolade og tre plater kokesjokolade.
Jeg synes å huske at den er aller best når den er kald, så jeg skal sette den i kjøleskapet.
Og så må jeg støvsuge. Det er visst litt lenge siden sist. Se bare hva jeg fant på stuegulvet i går:


Men nå er rommet mitt pusset opp, og jeg har vært på utkikk etter nye. Og til slutt fant jeg noen jeg likte på Kremmerhuset til 59 kroner pr stykk. Nå har de ligget i en hylle på rommet mitt en stund før jeg i dag byttet de ut. Og jeg synes det ble riktig så bra:



Og de fortjener absolutt å bli verdensberømte - de er knallgode. Jeg er vanligvis ikke særlig begeistret for muffins, men disse, med smørkremglasur likte jeg virkelig. Anbefales!
Oppskriften finner du på Det søte liv.
OBS: Muffinsen er veldig mektige, så vær litt sulten når du skal spise dem!

Vi spiste kakene med is som mamma og pappa kom opp med, og seigmenn som vi fant i skapet.
Kjempegodt!

Jeg vil gjerne gi begge to til:
Til slutt i går, ble alle elevene, pluss alle lærerne vi har hatt, samlet ute for å få tatt gruppebilde. Og da jeg stod der og så på alle som skulle ta bilde, kjente jeg at jeg er veeeeldig glad for at jeg ikke er kjendis! Tenk så slitsomt det må være....
Og Gamla Stan er jo kjempekoselig med sine smale gater og suvenirbutikker som gir skikkelig syden-stemning. 
Og vi fikk selvfølgelig spist litt svensk-is! Ingenting slår Ananas Split!
Vi bodde på AF Chapman, en båt som drives som vandrerhjem. Båten var kjempefin, og jeg tror ikke det var så altfor dyrt heller. Det gule huset helt til høyre på bildet under er også en del av vandrerhjemmet, og der var det resepsjon, frokostsal og oppholdsrom med TV og biljardbord.
Vi var kjempefornøyde med å bo på Chapman. Rommene var fine (til vandrerhjem å være) og båten lå nært sentrum.

Og vi synes jo det er veldig søtt når han demonstrativt setter seg ned ved siden av matfatet og stirrer på oss. Da sier gjerne en av oss: "Å, så søt du er Pjuskegutten! Vil du ha litt middag?" Og det vil han jo.
Så da setter vi i gang middagsshowet. Først får vi (eller det er særlig jeg som gjør dette, når jeg gir ham middag) ham til å "gå oppover" kjøkkenbenken. Da bruker han håndtakene på skuffene som stige, helt til han kommer opp til benkeplata. Så står han der litt (som du ser på bildet), mens jeg legger mat på fatet, og når jeg har gjort det, så går han ned på gulvet igjen.


Jeg har forresten begynt å lese Harry Potter og dødstalismanene på engelsk. Jeg er overrasket over hvor greit det går å lese på engelsk. Jeg har ikke lest noe særlig på engelsk før. Men det er klart, at jeg har lest boken på norsk tre ganger gjør det jo litt lettere å forstå handlingen...:)